Røykevotter

De heter sikkert ikke det, men jeg kaller dem det likevel, da de er veldig hendige (pun intended) for oss med litt dårlige vaner.
Vottene er strikket av litt diverse restegarn, så fargene avviker litt sånn (u)elegant, men det er mest sannsynlig Viking Superwash alt sammen. Tror jeg i alle fall. Av litt forskjellige innfargingsepoker, obviously.
Oppskriften er herfra. Men tommelhetta har jeg komponert helt sjøl, tenk!
Jeg valgte litt tykkere garn for at hanskene skulle bli større enn i oppskriften uten øvrig alterering, ettersom hanskene var til en mann.

Min heldige mor

... som har fått en tjukk og varm ullstrikkejakke i meget forsinket julegave! (Hastverk er lastverk, for tenk).
Den er strikket etter denne oppskriften, bare kortere, og i stedet for Eskimo, brukte jeg Balder fra Viking garn, i dødsfin petroleumsblå. (Dog Viking kaller det "blå". Skandale!)
Knappene er i tre, og kjøpt på Bentes Botique på Carl Berner.

Det er ikke til å tro -jeg har strikket en bunad!

Det var ikke fritt for at det rant en håpløs tåre eller to da jeg satt natt til julaften og festet kantbånd, jeg sydde det for hånd i bittesmå sting med en nål så tynn at jeg knapt så den, jeg sydde feil vei, dro for mye i stoffet her, for lite der, skjeve hemper etc, men jeg ga meg ikke.
Dette er kanskje det mest nitide arbeidet jeg noensinne har lagt bak meg. Stoppenåltynne pinner, hundrevis av masker og i det hele tatt en lang vei å gå (jeg var ikke en gang kvartveis før jeg kjente på en liten følelse av anger ...).
Men jeg ble ferdig! Og tenke seg til at fineste lille niesa mi kommer til å gå i søttende mai-tog i en BUNAD laget av MEG! Det er rett før det renner over igjen, altså ...

Her er underverket! (Ja, jeg er stolt, så stolt at jeg liksom måtte "ramme" inn det hele!)

 

Sjal-alalalalalaaaa!

Nok om Bjørn Eidsvåg, og mer om håndarbeid ...

Jeg har falt fullstendig i staver over et effektgarn fra Estland. Det heter Kauni, og kauni betyr vakker. It sure is!
Det finnes i en mengde fargekomboer, og det hele begynte med en jakt på regnbuegarn. Garnet kjøpte jeg her:

  

Ellers har jeg fortsatt med de evinnelige bestemorrutesjalene mine. Her på min kjære søster Carina, i alpakka-garn fra Du Store Alpakka, og min fine venninne, Ina (som skal krediteres for fotograferinga), i mohairgarn fra Drops:

Til sist den aller første hekleteknikken jeg lærte av mor, men ikke helt klarte å tangere før nå, såkalt fiskenettsjal, her i alpakkagarn fra Drops:

Ullgenser og bommullskjole

Ettersom jeg er for lat til å lage ett og ett innlegg, og hvor spennende det nå kan være, så slenger jeg inn to større prosjekter i en tråd. Ferdig arbeid!

Genseren (oppskrift her), enkel og grei -enn om det føles som om man tidvis pådrar seg leddgikt med så store pinner. Denne skal jeg definitivt strikke igjen! Det hjelper også på med fin venninne som stiller pliktskyldig opp som modell!

 

Kjolen er improvisert over en oppskrift på en tunika (her). Jeg strikket den i et temmelig kompakt bommullsgarn (husker ikke på stående fot hvilket), og den veier følgelig et tonn, så ... kanskje den bare får henge der til pynt ...

 

Heklekantdetalj.

Ubrukelige grytekluter

Da har jeg heklet mitt livs første grytekluter. Fine er de, men helt ubrukelige, med mindre man ikke har følelse i fingrene, men da er vel grytekluter relativt overflødige uansett.
Jeg kommer til å måtte strikke/hekle et tett bakstykke på dem, men TTT, så foreløbig henger de på kjøkkenet og ser pene ut.
Oppskriften fant jeg her!

Endelig! Oldemorruteteppe!

Eller farmorlappeteppe, eller mormor ... What ever. Jeg er endelig ferdig! Mitt første hekleprosjekt, påstartet for omtrent fem år siden. Tre hundre lapper, godt over 100 timers hekling, nok ullgarn til å kle en medium saueflokk. I tillegg veier det sikkert tredve kilo. Lærdom: Større heklepinne neste gang, med det sagt er det mer enn bra nok. Det synes også katta, obviously!

Her er herligheten! Alt strikket i billigbillig østlandsgarn i hundre prosent ull fra Nille: