Det er ikke til å tro -jeg har strikket en bunad!

Det var ikke fritt for at det rant en håpløs tåre eller to da jeg satt natt til julaften og festet kantbånd, jeg sydde det for hånd i bittesmå sting med en nål så tynn at jeg knapt så den, jeg sydde feil vei, dro for mye i stoffet her, for lite der, skjeve hemper etc, men jeg ga meg ikke.
Dette er kanskje det mest nitide arbeidet jeg noensinne har lagt bak meg. Stoppenåltynne pinner, hundrevis av masker og i det hele tatt en lang vei å gå (jeg var ikke en gang kvartveis før jeg kjente på en liten følelse av anger ...).
Men jeg ble ferdig! Og tenke seg til at fineste lille niesa mi kommer til å gå i søttende mai-tog i en BUNAD laget av MEG! Det er rett før det renner over igjen, altså ...

Her er underverket! (Ja, jeg er stolt, så stolt at jeg liksom måtte "ramme" inn det hele!)