Hei, bloggen!

Jeg har ikke glemt deg! Ikke på noen måte. Jeg har faktisk vært vàr din eksistens ganske ofte. På en sånn murrende måte som ikke kan betegnes som annet enn dårlig samvittighet. Hvordan man kan føle sånne menneskelige følelser for en digital og abstrakt scrapbook-aktig greie vet jeg ikke helt, men det er vel en ting i tiden. Mest har jeg vel litt dårlig samvittighet for meg selv. Om det er noen der ute som har glede av bloggen min, har jeg sikkert litt dårlig samvittighet for dere også.

Jeg har jo blitt veldig flittig studine, og da har en del andre ting utgått/blitt prokrastinert. Dog ikke selve strikkinga! Ånei. Å strikke er den beste måten å tilbringe en lesepause på, gjerne akkompagnert av en zombiefilm eller noe sånt. Så pinnene har aldeles ikke stått stille.

Så, tja. Dette er vel et slags varsko om at mer blogging is up! Her er bilder av et par restegarns-elgsokker fra i fjor som bevis:

The dark side of Hello Kitty

Jeg trodde aldri jeg skulle få forespørselen om å lage en Hello Kitty-lue fra en voksen mann, men når det først var gjort, må jeg helt ublu innrømme at resultatet ble veldig, veldig bra!
Den opprinnelige oppskrifta tuftet på småjenter fant jeg her, da har jeg brukt oppskrift på øyne, nese, værhår og ører herfra. Sløyfa droppa jeg, dét ville kanskje blitt i overkant avmaskuliniserende.
Selve lua er hekla med utgangspunkt i denne oppskriften, men det måtte taes noen friheter i forhold til størrelse og garntykkelse, samt det faktum at jeg hekler steinhardt. Garnet er Viking Sportsragg.

Lua er produsert under påskekrimmen på NRK, og har sådan elementer av mord og ondskap i seg.
Og så er det viktig at man ser litt barsk ut når man poserer i en Hello Kitty-lue. Dette er en mann for sin hatt!

Røykevotter

De heter sikkert ikke det, men jeg kaller dem det likevel, da de er veldig hendige (pun intended) for oss med litt dårlige vaner.
Vottene er strikket av litt diverse restegarn, så fargene avviker litt sånn (u)elegant, men det er mest sannsynlig Viking Superwash alt sammen. Tror jeg i alle fall. Av litt forskjellige innfargingsepoker, obviously.
Oppskriften er herfra. Men tommelhetta har jeg komponert helt sjøl, tenk!
Jeg valgte litt tykkere garn for at hanskene skulle bli større enn i oppskriften uten øvrig alterering, ettersom hanskene var til en mann.

Min heldige mor

... som har fått en tjukk og varm ullstrikkejakke i meget forsinket julegave! (Hastverk er lastverk, for tenk).
Den er strikket etter denne oppskriften, bare kortere, og i stedet for Eskimo, brukte jeg Balder fra Viking garn, i dødsfin petroleumsblå. (Dog Viking kaller det "blå". Skandale!)
Knappene er i tre, og kjøpt på Bentes Botique på Carl Berner.

Det er ikke til å tro -jeg har strikket en bunad!

Det var ikke fritt for at det rant en håpløs tåre eller to da jeg satt natt til julaften og festet kantbånd, jeg sydde det for hånd i bittesmå sting med en nål så tynn at jeg knapt så den, jeg sydde feil vei, dro for mye i stoffet her, for lite der, skjeve hemper etc, men jeg ga meg ikke.
Dette er kanskje det mest nitide arbeidet jeg noensinne har lagt bak meg. Stoppenåltynne pinner, hundrevis av masker og i det hele tatt en lang vei å gå (jeg var ikke en gang kvartveis før jeg kjente på en liten følelse av anger ...).
Men jeg ble ferdig! Og tenke seg til at fineste lille niesa mi kommer til å gå i søttende mai-tog i en BUNAD laget av MEG! Det er rett før det renner over igjen, altså ...

Her er underverket! (Ja, jeg er stolt, så stolt at jeg liksom måtte "ramme" inn det hele!)

 

Sjal-alalalalalaaaa!

Nok om Bjørn Eidsvåg, og mer om håndarbeid ...

Jeg har falt fullstendig i staver over et effektgarn fra Estland. Det heter Kauni, og kauni betyr vakker. It sure is!
Det finnes i en mengde fargekomboer, og det hele begynte med en jakt på regnbuegarn. Garnet kjøpte jeg her:

  

Ellers har jeg fortsatt med de evinnelige bestemorrutesjalene mine. Her på min kjære søster Carina, i alpakka-garn fra Du Store Alpakka, og min fine venninne, Ina (som skal krediteres for fotograferinga), i mohairgarn fra Drops:

Til sist den aller første hekleteknikken jeg lærte av mor, men ikke helt klarte å tangere før nå, såkalt fiskenettsjal, her i alpakkagarn fra Drops:

Ullgenser og bommullskjole

Ettersom jeg er for lat til å lage ett og ett innlegg, og hvor spennende det nå kan være, så slenger jeg inn to større prosjekter i en tråd. Ferdig arbeid!

Genseren (oppskrift her), enkel og grei -enn om det føles som om man tidvis pådrar seg leddgikt med så store pinner. Denne skal jeg definitivt strikke igjen! Det hjelper også på med fin venninne som stiller pliktskyldig opp som modell!

 

Kjolen er improvisert over en oppskrift på en tunika (her). Jeg strikket den i et temmelig kompakt bommullsgarn (husker ikke på stående fot hvilket), og den veier følgelig et tonn, så ... kanskje den bare får henge der til pynt ...

 

Heklekantdetalj.