Hei, bloggen!

Jeg har ikke glemt deg! Ikke på noen måte. Jeg har faktisk vært vàr din eksistens ganske ofte. På en sånn murrende måte som ikke kan betegnes som annet enn dårlig samvittighet. Hvordan man kan føle sånne menneskelige følelser for en digital og abstrakt scrapbook-aktig greie vet jeg ikke helt, men det er vel en ting i tiden. Mest har jeg vel litt dårlig samvittighet for meg selv. Om det er noen der ute som har glede av bloggen min, har jeg sikkert litt dårlig samvittighet for dere også.

Jeg har jo blitt veldig flittig studine, og da har en del andre ting utgått/blitt prokrastinert. Dog ikke selve strikkinga! Ånei. Å strikke er den beste måten å tilbringe en lesepause på, gjerne akkompagnert av en zombiefilm eller noe sånt. Så pinnene har aldeles ikke stått stille.

Så, tja. Dette er vel et slags varsko om at mer blogging is up! Her er bilder av et par restegarns-elgsokker fra i fjor som bevis:

The dark side of Hello Kitty

Jeg trodde aldri jeg skulle få forespørselen om å lage en Hello Kitty-lue fra en voksen mann, men når det først var gjort, må jeg helt ublu innrømme at resultatet ble veldig, veldig bra!
Den opprinnelige oppskrifta tuftet på småjenter fant jeg her, da har jeg brukt oppskrift på øyne, nese, værhår og ører herfra. Sløyfa droppa jeg, dét ville kanskje blitt i overkant avmaskuliniserende.
Selve lua er hekla med utgangspunkt i denne oppskriften, men det måtte taes noen friheter i forhold til størrelse og garntykkelse, samt det faktum at jeg hekler steinhardt. Garnet er Viking Sportsragg.

Lua er produsert under påskekrimmen på NRK, og har sådan elementer av mord og ondskap i seg.
Og så er det viktig at man ser litt barsk ut når man poserer i en Hello Kitty-lue. Dette er en mann for sin hatt!

Røykevotter

De heter sikkert ikke det, men jeg kaller dem det likevel, da de er veldig hendige (pun intended) for oss med litt dårlige vaner.
Vottene er strikket av litt diverse restegarn, så fargene avviker litt sånn (u)elegant, men det er mest sannsynlig Viking Superwash alt sammen. Tror jeg i alle fall. Av litt forskjellige innfargingsepoker, obviously.
Oppskriften er herfra. Men tommelhetta har jeg komponert helt sjøl, tenk!
Jeg valgte litt tykkere garn for at hanskene skulle bli større enn i oppskriften uten øvrig alterering, ettersom hanskene var til en mann.

Min heldige mor

... som har fått en tjukk og varm ullstrikkejakke i meget forsinket julegave! (Hastverk er lastverk, for tenk).
Den er strikket etter denne oppskriften, bare kortere, og i stedet for Eskimo, brukte jeg Balder fra Viking garn, i dødsfin petroleumsblå. (Dog Viking kaller det "blå". Skandale!)
Knappene er i tre, og kjøpt på Bentes Botique på Carl Berner.

Det er ikke til å tro -jeg har strikket en bunad!

Det var ikke fritt for at det rant en håpløs tåre eller to da jeg satt natt til julaften og festet kantbånd, jeg sydde det for hånd i bittesmå sting med en nål så tynn at jeg knapt så den, jeg sydde feil vei, dro for mye i stoffet her, for lite der, skjeve hemper etc, men jeg ga meg ikke.
Dette er kanskje det mest nitide arbeidet jeg noensinne har lagt bak meg. Stoppenåltynne pinner, hundrevis av masker og i det hele tatt en lang vei å gå (jeg var ikke en gang kvartveis før jeg kjente på en liten følelse av anger ...).
Men jeg ble ferdig! Og tenke seg til at fineste lille niesa mi kommer til å gå i søttende mai-tog i en BUNAD laget av MEG! Det er rett før det renner over igjen, altså ...

Her er underverket! (Ja, jeg er stolt, så stolt at jeg liksom måtte "ramme" inn det hele!)

 

Sjal-alalalalalaaaa!

Nok om Bjørn Eidsvåg, og mer om håndarbeid ...

Jeg har falt fullstendig i staver over et effektgarn fra Estland. Det heter Kauni, og kauni betyr vakker. It sure is!
Det finnes i en mengde fargekomboer, og det hele begynte med en jakt på regnbuegarn. Garnet kjøpte jeg her:

  

Ellers har jeg fortsatt med de evinnelige bestemorrutesjalene mine. Her på min kjære søster Carina, i alpakka-garn fra Du Store Alpakka, og min fine venninne, Ina (som skal krediteres for fotograferinga), i mohairgarn fra Drops:

Til sist den aller første hekleteknikken jeg lærte av mor, men ikke helt klarte å tangere før nå, såkalt fiskenettsjal, her i alpakkagarn fra Drops:

Ullgenser og bommullskjole

Ettersom jeg er for lat til å lage ett og ett innlegg, og hvor spennende det nå kan være, så slenger jeg inn to større prosjekter i en tråd. Ferdig arbeid!

Genseren (oppskrift her), enkel og grei -enn om det føles som om man tidvis pådrar seg leddgikt med så store pinner. Denne skal jeg definitivt strikke igjen! Det hjelper også på med fin venninne som stiller pliktskyldig opp som modell!

 

Kjolen er improvisert over en oppskrift på en tunika (her). Jeg strikket den i et temmelig kompakt bommullsgarn (husker ikke på stående fot hvilket), og den veier følgelig et tonn, så ... kanskje den bare får henge der til pynt ...

 

Heklekantdetalj.

Ubrukelige grytekluter

Da har jeg heklet mitt livs første grytekluter. Fine er de, men helt ubrukelige, med mindre man ikke har følelse i fingrene, men da er vel grytekluter relativt overflødige uansett.
Jeg kommer til å måtte strikke/hekle et tett bakstykke på dem, men TTT, så foreløbig henger de på kjøkkenet og ser pene ut.
Oppskriften fant jeg her!

Endelig! Oldemorruteteppe!

Eller farmorlappeteppe, eller mormor ... What ever. Jeg er endelig ferdig! Mitt første hekleprosjekt, påstartet for omtrent fem år siden. Tre hundre lapper, godt over 100 timers hekling, nok ullgarn til å kle en medium saueflokk. I tillegg veier det sikkert tredve kilo. Lærdom: Større heklepinne neste gang, med det sagt er det mer enn bra nok. Det synes også katta, obviously!

Her er herligheten! Alt strikket i billigbillig østlandsgarn i hundre prosent ull fra Nille:

Fete tøfler til kidsa!

Tøfler i juli, tenker du ... Vel er det sommer (les "sommer"), men høsten kommer tidsnok. Jeg har i et forsøk på å tømme restegarnskurven min strikka opp ni par bosniatøfler i størrelse ca 2-3 år (tøflene er ca 16 cm fra hæl til tå as they were), og selger dem til den helt überfantastiske prisen av etthundreogfemti riksdaler paret!
Kom igjen, jeg vet du vil ha dem! Først til mølla og alt det der.

Strikkejakke

Jeg ble donert en pose Falk Dale-garn av ei venninne, og ante ikke egentlig hva jeg skulle bruke det på, så ramla jeg over denne oppskrifta. Jeg syntes det hele gikk riktig så fort og smertefritt, til jeg skulle strikke opp hele kanten. Det tok ca tohundreogførti år, og det kosta meg to knekte rundpinner.
Jeg har seff strikka den i svart, fordi svart er barskt, og så har jeg hekla på noen hemper og sydd på knapper, for jakka ser litt teit ut når den er åpen.

Here it is. Med en gammel polyesterkjole under på prøvedukka i anstendighetens navn.

Mannegreier

Et lite knippe machoplagg:

 Genser i Cortina soft, improvisert over denne oppskrifta.

 

Såkalte firkanttøfler. Litt sånn het trend rundt omkring på strikkebloggene. Jeg valgte derimot å strikke dem ensfarget i Viking natur, tova dem, pressa inn de største skoa mine, og strekte dem ut mens de fortsatt var våte.

 Pulsvanter inspirert av selbuvotter som igjen er inspirert av mine såkalte skullbuvotter.

Enkle vanter, litt improvisert over denne oppskrifta, men tilpasset til mannehender. Strikket i et eller annet sportsraggarn jeg kjøpte på Bogerud, som jeg ikke husker navnet på. De er ennå ikke blitt pressa på dette bildet, så de er ikke så pene som de kan bli.

Marius FTW!

Ok, denne strikka jeg vel ferdig i januar en gang, så ingen skal påstå at jeg beveger meg med lynets hastighet her i min smale lille bloggverden. Men det minimerer ikke det faktum at jeg fortsatt sprekker litt av stolthet, og mener bestemt at dette plasserer meg høyt oppe på min egen skillshimmel, affal!

Her er mariusgenseren med meg i, og som dere kan se av tommelføringen, er jeg ganske fornøyd!

Og her er samme genser, men uten meg i:

 

Og, nei, den er ikke blå, sånn som de er originalt, den er svart. Det er bare dette fancy lille poladroid-verktøyet som får det til å se sånn ut på det siste bildet.

Julegaver tjueti

Jeg her vært en elendig garnblogger i det siste, men Vixen kommer uansett aldri til å kåre meg til årets blogger. 
Her er et knippe av fjorårets julegaver, affal.

 

Hekla veske i Eskimo. Oppskrift funnet på garnstudio.com

Lue i klassisk mariusmønster, men i en litt mer "kreativ" palett. Mønster smekka sammen av diverse, pluss min egen utsøkte logikk 

 

Dette er visst hot blant kidsa, monsterbukse. Inspirert av en oppskrift jeg fant her!

 

Et av mine klassiske sjal! Her i koksgrå merinoull.

 

Klassiske selbuvotter til dame strikket i viking superwash, her i oransje og vinrød.

 

Enda et utslag av min fantastiske kreativitet! Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle dem, men har holdt en knapp på skullbuvotter. Høhø. Samme garnkvalitet som de over. (Og jeg må bare beklage at bildet er noe uklart, men ved dette punktet hadde jeg stått ute i femten blå og knipsa bilder i tjue minutter).

Luer! Luer! Luer!

Akk, sommeren er ugjenkallelig forbi og en lang og jævlig vinter går oss i møte, så husk hva morra di sa; 80% av all varme går ut gjennom hodet!


Naturhvit ull-lue i hullteknikk


















Ull-lue i samme mønster som den over, bare ganske mye tjukkere garn, eskimo -safirmix.

















Grønn alpakkalue i spiralribbemønster

Solkjole i bomull til søte snupper

Jeg får stadig utvidet mine strikkeskills. Jeg er i utgangspunktet, med en mulig påtatt anarkistisk natur i bunn, ikke noen kløpper på å lese strikkemønster. Men jeg blir stadig flinkere og flinkere! Vel skal jeg rette noen store takk til min kjære mor, og damene på Elna på Løkka, men uansett, jeg er stolt, og klarte å knote meg ganske så prikkfritt gjennom et mønster jeg i utgangspunktet ikke skjønte så mye av, og det var overraskende enkel da jeg omsider fikk hodet mitt rundt det.

Dette er en av to bomullskjoler i størrelse 4 og 6 år (den på bildet er størrelse 4 år) som jeg strikket på oppdrag. Modellen heter 'solkjole' og er strikket i PT-garn. Designet er også PT.

Oppsop

Prokuksjonen har stoppet en smule opp i dét jeg strever meg gjennom evighetsprosjektet med å hekle på farmorlappe/ oldemorrute-teppet mitt (tidligere blogget om her!), som kommer til å bli et så tungt ulleventyr at jeg bare svetter ved tanken ... Men her er i alle fall litt smågreier som har blitt strikka og hekla fram på senvinteren:


Overknestrømper i ull med hullteknikk over mine H&M-strømpebuksebekledde skanker.

















Edit: Nå også i hvitt!


















Hekla sjal med matchende pulsvanter i alpakka!
Den nå heldige eier poserer på Internasjonalen.

















Bosniatøfler, eller hva jeg nå skal kalle det, i barnestørrelse i ull på dukkebein.
Ja! Det er mitt kjøkkengulv. Søttitallslinoleum for the win!

Dejlig lue og skjerf som matcher!

Lua er delvis patentstrikka, skjerfet er 180 cm langt, og med flettestrikk. Very nice!

Heklede pulsvanter

Pulsvanter er et genialt lite plagg, det gjør mye bare å holde håndleddene varme nå som Oslo (og landet forøvrig) sakte men sikkert forvandles til et kuldehelsike.


Heklet i ull, med tommel!












Heklet i alpakka.












I ull. Det er forøvrig min mors vakre hånd som modellerer.

Hekleluer

Så har jeg lært meg å hekle luer!
Modellen er en fake prop fra Universal studios gavebutikk, ikke en misfornøyd kunde. Høhø.

Dette er min første lue, den er i alpakka.












Og denne er i mohair.